- Helsetjenesten
- 4 mins
Fallulykker på sykehus er et stort helseproblem globalt. Ifølge Verdens helseorganisasjon er fall den nest viktigste årsaken til utilsiktede dødsfall i helseinstitusjoner. På verdensbasis krever rundt 37,3 millioner fall på sykehus og sykehjem legehjelp hvert år. Faldulykker med dødelig utgang er vanligere blant eldre mennesker, og fallulykker uten dødelig utgang er en viktig årsak til smerter, funksjonshemming og tap av selvstendighet.
Selv om antallet fallulykker på sykehus har gått ned de siste årene, er de fortsatt et betydelig problem. Omtrent 2 % av alle innlagte pasienter faller minst én gang i løpet av oppholdet.
Fall fører til betydelige fysiske og økonomiske belastninger for pasientene (økt skade- og dødelighetsrate og redusert livskvalitet) og for helseforetakene (lengre liggetid, økte kostnader til medisinsk behandling og rettssaker).
Hvordan sykehus implementerer fallforebyggende tiltak
Sykehusene bruker ulike retningslinjer for fallforebygging. Generelt omfatter disse 1) identifisering av pasienter som har høy risiko for å falle, og 2) bruk av klinisk skjønn for å avgjøre hvilke fallforebyggende strategier som skal brukes for å redusere risikoen. Den store variasjonen mellom disse retningslinjene kan imidlertid skape forvirring om hva som er "riktig tilnærming" til fallforebygging. Dette fører ofte til at tids- og arbeidskrevende metoder blir tatt i bruk som en del av standardbehandlingen. Mangelen på klare retningslinjer for forebygging kan bidra til å øke den kognitive byrden for helsepersonell og kan potensielt øke pasientrisikoen.
Akuttmiljøer som sykehus og rehabiliteringssentre tar hånd om kortvarige fallrisikopasienter som er i ferd med å komme seg etter sykdom, skade eller operasjon. Pasienter som kommer seg etter et beinbrudd eller andre alvorlige skader, har ofte ikke den samme fingerferdigheten som før skaden. Det kliniske personalet som tar seg av disse pasientene, må sørge for at de forblir sengeliggende. I disse akutte tilfellene fokuserer fallforebygging først og fremst på å varsle personalet når en pasient forsøker å reise seg fra sengen.
Hvorfor bør du revurdere fallforebyggingsstrategien din?
I tillegg til de heterogene retningslinjene for fallforebygging er det en alvorlig mangel på personell. Mange klinikere forlater sykehussystemer og langtidspleieinstitusjoner, og personalet er ofte overbelastet. Denne reduksjonen i antall ansatte, kombinert med lange arbeidsdager, kan få alvorlige konsekvenser. I løpet av andre kvartal 2022 økte for eksempel antallet fallulykker som førte til alvorlige skader, med 17,4 % på pleieinstitusjoner, ifølge data som ble sendt til Centers for Medicare and Medicaid Services. En rapport fra American Nurses Association viser dessuten at utilstrekkelig forholdstall mellom sykepleiere og pasienter øker risikoen for fallulykker, mens høyere sykepleierbemanning bidrar til å redusere fallulykker på sykehus.
Bedre fallforebygging med teknologi
For å løse utfordringene med anstrengte helseressurser og mangel på personell, er teknologi en lovende løsning for å forbedre fallforebyggingsstrategiene. Ved å automatisere overvåkings- og varslingssystemer kan teknologien bidra til å dempe effekten av redusert bemanning og effektivisere fallforebyggende prosesser, noe som til syvende og sist kan bidra til økt pasientsikkerhet og bedre pleie.
Det er imidlertid viktig å ha en klar forståelse av teknologiens begrensninger når man skal integrere den. For eksempel er trykkputer - som er enkle og kostnadseffektive - ofte beheftet med problemer. Selv om de varsler personalet når en pasient forsøker å reise seg, kan de også utløse falske alarmer ved normale bevegelser som å flytte på seg i sengen eller gripe etter ting. Disse hyppige forstyrrelsene kan frustrere både pasienter og helsepersonell, noe som undergraver teknologiens effektivitet.
En mer avansert løsning er virtuelle vektere, som kombinerer menneskelig tilsyn med videoovervåking. De overvåker direkteoverføringer fra pasientrommene og varsler personalet når en pasient forsøker å reise seg. Til tross for den mer nyanserte tilnærmingen reagerer de virtuelle overvåkerne ofte på fall når de skjer, i stedet for å forebygge dem, noe som resulterer i en reduksjon i fallfrekvensen på bare 7 % og gir grunn til bekymring når det gjelder personvern og kostnader.
Kunstig intelligens (AI) er den mest sofistikerte løsningen innen fallforebyggende teknologi. AI-systemer overvåker og analyserer pasientens bevegelser kontinuerlig for å gi et helhetlig bilde av fallrisikoen. I de fleste tilfeller lærer disse enhetene om pasientenes bevegelsesmønstre ved å spore ulike aktiviteter, for eksempel når de går ut av sengen, endringer i ryggstøtteposisjoner og behandlingstider som rehabilitering og fysioterapi. Ved å analysere disse dataene kan enheten effektivt varsle personalet når bevegelsene avviker fra pasientens vanlige mønster, slik at de kan gripe inn i tide. I tillegg registrerer AI-drevne enheter automatisk disse bevegelsene og historikken deres, og overfører disse dataene sømløst til dokumentasjonsportaler. Denne automatiseringen er en betydelig fordel for både pleiepersonalet og helseforetakene, særlig med tanke på refusjoner fra helseforsikringer.
Når man sammenligner tilgjengelige teknologier, skiller AI-drevne enheter seg ut som den mest effektive løsningen for fallforebygging hos inneliggende pasienter. Med kostnader som kan sammenlignes med virtuelle pleiere, er AI et overbevisende alternativ for helseorganisasjoner som ønsker å forbedre pasientsikkerheten og samtidig redusere arbeidsmengden for de ansatte.
