Europas helsesystemer står midt oppe i en sykepleierkrise. Dårlige arbeidsforhold, lav lønn, høy arbeidsbelastning og mangel på karrieremuligheter påvirker trivselen og tilfredsheten til sykepleiere over hele Europa.
Covid-19-pandemien har forsterket disse utfordringene, noe som har ført til at et rekordhøyt antall sykepleiere har sluttet eller vurdert å slutte. I tillegg har en aldrende befolkning, kombinert med stadig mer komplekse pleiebehov (utbredte kroniske sykdommer, endringer i livsstilsmønstre) og økonomiske begrensninger, innvirkning på bærekraften i helsesektoren på lang sikt.
Mens forskning viser at legemangelen kan begrenses, er underbemanningen i sykepleieryrket et svært alvorlig problem som påvirker helseindikatorer som dødelighet, sykelighet og sikkerhet. For hver 10 % økning i antall sykepleiere synker dødeligheten for pasienter innlagt på sykehus med 10 %.
I flere land ligger antallet sykepleiere i forhold til befolkningen langt under de anbefalte minimumsstandardene. For eksempel har Tyskland i dag omtrent 13 sykepleiere per 1 000 innbyggere, mens WHO anbefaler et minimum på 25 sykepleiere per 1 000 innbyggere.
Lav lønn er en belastning for sykepleierne og bidrar til at de ikke klarer å holde på dem. I enkelte land - som Finland, Frankrike, Latvia og Litauen - ligger sykepleiernes lønn under landsgjennomsnittet. For å tiltrekke seg og beholde sykepleiere i en situasjon med mangel på sykepleiere, er helseinstitusjonene nødt til å tilby konkurransedyktige lønninger og frynsegoder. Høyere sykepleierlønninger bidrar til å øke lønnskostnadene, som er en betydelig del av de samlede helseutgiftene.
I tillegg til selve lønningene må helseinstitusjonene investere i rekrutteringstiltak, administrative prosesser og etterlevelse av lover og regler i forbindelse med sykepleiermangelen. Det anslås at sykepleierbemanning utgjør omtrent 60-70 % av sykehusenes totale budsjett, noe som understreker de betydelige økonomiske konsekvensene av sykepleiermangel.
Utbrenthet og turnover
Overarbeidede sykepleiere har større sannsynlighet for å bli utbrent og forlate yrket. Høy turnover medfører rekrutterings- og opplæringskostnader, og kan også føre til inkonsekvent pleie. Å erstatte en sykepleier kan koste mellom 35 000 euro og 53 000 euro, ifølge data fra Nursing Solutions, Inc. National Healthcare Retention & RN Staffing Report. I tillegg bidrar den fysiske og psykiske belastningen på sykepleierne til høyere sykefravær, noe som påfører helseinstitusjonene ytterligere økonomiske belastninger. En britisk gjennomgang av arbeidsforholdene for sykepleiere i 2020 viste at sammenlignet med sykepleiere som jobber i privat sektor, hadde sykepleiere i offentlig sektor et høyt stressnivå, høyt press som følge av personalmangel og dobbelt så mange sykedager.
Utilstrekkelig bemanning, lave lønninger og dårlige arbeidsforhold fører til slutt til at sykepleierne streiker. Disse streikene har de siste årene økt i et omfang uten sidestykke. Streikene kan ha stor innvirkning på helseinstitusjoner, pasienter og sykepleierne selv. Når det er færre sykepleiere tilgjengelig, kan pasientene oppleve forsinkelser i behandlingen, eller de får kanskje ikke den pleien de trenger. I tillegg kan tap av inntekter på grunn av avlyste avtaler og prosedyrer være ødeleggende for organisasjonenes bunnlinje.
Se videoen der rådgiver og styremedlem Roman Rosenkranz reflekterer over hvordan man kan løse sykepleiermangelen med digitale helseinnovasjoner.
En enda mer bekymringsfull trend er aldringen av sykepleierstaben, som kombinert med et økt behov vil føre til en stor mangel på arbeidsmarkedet. Helseorganisasjonene kan ikke motvirke disse trendene på egen hånd. Det er her behovet for endringer i lovverket melder seg, både på nasjonalt og europeisk nivå. Områder som å beholde arbeidskraften, gode og attraktive arbeidsforhold/-miljø, verdsetting og forebygging av utstrømning av slik arbeidskraft må forbedres.
Selv om internasjonal rekruttering av sykepleiere er utbredt, er det ikke en bærekraftig løsning på sykepleierkrisen. Internasjonal rekruttering, utenfor landets egen arbeidsstyrke, har blitt brukt som den viktigste kortsiktige løsningen på sykepleiermangelen, særlig i Tyskland, Spania og Storbritannia. Men denne tilnærmingen fører til mangel på arbeidskraft i opprinnelseslandet og kan ha negative konsekvenser for migrantsykepleierne, for eksempel at de mister kompetanse og taper tid og penger på å måtte kvalifisere seg på nytt i mottakerlandet.
Ekspertene er enige om at innovativ teknologi kan motvirke noe av byrden som legges på sykepleierne, inntil lovverket endres.
De økonomiske konsekvensene av å automatisere repetitive oppgaver i helsevesenet er for eksempel store. Automatisert dokumentasjon alene kan spare opptil 1,5 timer per skift, mens automatisk overvåking av vitale tegn kan redusere tiden som brukes på rutinekontroller betydelig.
Denne teknologien har potensial til å redusere forekomsten av uønskede hendelser, som fall og trykksår, optimalisere bruken av sykehussenger og redusere unødvendige, forlengede sykehusopphold, og dermed øke sykehusenes inntekter og driftseffektivitet.
Sengealarmer er spesielt viktige og tar ofte opptil 50 % av arbeidstiden per skift. En helhetlig enhet for overvåking av vitale tegn kan dessuten erstatte flere måleinstrumenter som i dag brukes for hver pasient. På lang sikt kan dette gi en økonomisk fordel sammen med et mindre rotete arbeidsmiljø.
Med mer tid til rådighet kan pleiepersonalet bruke ekspertisen sin til faktisk pasientpleie og -behandling. Dette kan bidra til å øke personalets generelle trivsel og redusere utbrenthet, turnover og hyppige sykemeldinger. Alt i alt ser det ut til at innovativt medisinsk utstyr er den beste løsningen helseforetakene har på sykepleiermangelen.